Out and about

“There was nothing romantic about it. It was a tragedy. I`m stil trying to recover from what is left of you.”

Nå har jeg nettopp blitt ferdig med… Tja, hva skal jeg kalle det. Kontor slash soverom slash lagringsrom slash… alt. Det ble koselig. Men langt i fra halvparten av alt jeg eier fikk flyttelass- plass, så den dagen det blir noe større vil jeg få litt av et baluba med å gå i gjennom sakene mine. Den tid den sorg. Nå gjenstår bare klærne mine. Når de har kommet seg på plass, skal jeg ta meg av livet og sortere hverdagen igjen. Den hverdagen jeg skal gjøre mitt ytterste for å ta tilbake – uansett. Uansett.

… Ingen har lyst å forbli i Gilead.

Jeg bor i en liten boble nå for tiden. Noe som egentlig er helt greit. Fri til å tenke fritt. Fri til å sørge fritt. Fri til å bare… sove. Jeg puster igjen. Og jeg kan bearbeide sorgen – sånn jeg skulle ha gjort med all den tiden jeg har kastet bort på noe som aldri skulle funnet sted. Og det jeg setter mest pris på i hverdagen min; jeg kan skrive tankene mine ut, uten å legge lokk på meg selv.

Vanskelig er ikke forenelig med umulig.

Share: