Jul

I dag har vi vært og pyntet treet til bestefaren min! Ooog jeg har fått pakket inn alle julegavene. Fjoh. Nå har jeg gjort tre ting mer enn jeg deltok på i fjor. Jeg nevnte det for noen poster siden, da jeg “rømte” hjemme fra i fjor, og barrikaderte meg inne i leiligheten min, når jeg ble spurt om å pynte juletreet. “For hvem i huleste kunne pynte juletre når Aron ikke lenger var her.”

Jeg er ikke lenger der. Og det er så rart og fint. I år har jeg gitt en skikkelig innsats, på å være med. Virkelig bare være med, og føle takknemligheten for de jeg fortsatt har her nede med meg. De som også savner de to jeg savner. De som også tenner lys hver kveld, for Aron min og besta, Arons oldemor.

Det har også vært skikkelig fint å få super onkel hjem til jul. Han har nok aldri hørt meg si, hvor mye han egentlig betyr for meg. Han er storebroren jeg aldri fikk. Går livet til skeis, eller det motsatte, så er han den første jeg ringer. Har jeg driti meg skikkelig ut, ja, da også. Han minner meg litt om Aleksander i grunn. En av de menneskene man kan prate med, om absolutt alt, også føler man seg ti tonn lettere når en har fått alt ut fra hjertet. Så heldig jeg er, som har så mange, flotte rundt meg… Så godt det er, at jeg nå endelig klarer å se det igjen, midt inne i sorgen.

Share: