Varme

Vi var så heldige julen 2016, da besta kom på døra med tidenes pakkekalender for Aron! Han fant fort ut hvordan det funket. Knappe dagen etter var tradisjonen satt, og om vi da gikk å satte oss før vi hadde hentet en pakke – da ble det høy protest fra mini selv! 

I år… I år lagde mammaen min (besta) pakkekalender til meg. Tjuefemårgamle meg. Jeg skjønte tanken bak… Og tårene kom i strie strømmer. Jeg ble så glad og rørt! Tusen takk, beste mams ♥ Den personen i livet jeg ikke klarer meg uten. Min andre helt. Som jeg er så glad for at jeg har. Og som har holdt ut med meg lengst av dem alle… 😉 

Så var vi kommet til luke nr. 14. Sekundet jeg dro av papiret, gispet jeg mildt sagt etter luft. Det kunne da ikke være… Og rett på gulvet satte jeg meg ned. Og gråt. Og gråt og gråt og gråt. Men det var god– gråt. Og hjertet mitt har aldri vært varmere. Der inne lå det altså et putetrekk. Et putetrekk med Daniel Tiger. Favoritten til Aron. Som alle som leser her inne sikkert nok har forstått til nå 😉 Vi har alle figurene i serien på rekke og rad på gravsteinen. 

Det er vondt å vite, at det er jeg som har det. At det er mitt hode som nå hviler oppå den, og ikke han som hadde smilt her ifra til månen om han hadde sett det… Som jeg skulle ønske vi hadde funnet denne før. Men det hjelper å ha denne i senga mi. Det gjør godt. En liten del av Aron, når jeg nå lukker øynene ♥