Gravsteinen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Teksten er den samme som jeg personlig skrev til bårebuketten i begravelsen… Den samme teksten som også ble brukt i dødsannonsen. Det måtte bare bli noe personlig. Noe eget. Og det føles veldig, veldig godt at de kunne klare å få plass til den hele. For det var jammen ikke lett, fikk vi høre. Evig takknemlig for at de klarte å få det til. 

I går kom denne her endelig på plass… Aldri kunne jeg forestilt meg for fin, verdig og helt perfekt den ville bli. Det kom ingen tårer da jeg gikk opp, som jeg forberedte meg på. Jeg har lest så mye, siste månedene. Jeg var klar for å ligge å gispe etter luft. Av at enda en realitet skulle slå innover meg, når jeg så navnet hans, for alltid risset inn i en sten…

Det ble ikke sånn. Det var… Det var en merkelig fred, å få den på plass. Alt ble så rolig, sekundet jeg så den. En liten fred i kroppen den kvelden. Korset var aldri noe godt å komme til. Det var bare ubehagelig. Det var ingen plass å sette seg ned. Snakke. Bare… Lufte tankene. Jeg prater mer til Aron, nå. Det fine bildet som er på stenen. Klappet Tigeren ved siden av litt på hodet – sånn Aron selv hadde gjort om han fikk muligheten til å få bamsen sin. Den bamsen som nå fint sitter i fanget til den andre som holder rundt. For å vise, … vise hvorfor vi valgte akkurat denne steinen.

Nei… Den ble superhelt verdig. En superhelt som hadde Daniel Tiger som sin egen lille helt. Tigern som hjap oss gjennom sykehusopphold og tøffe tider preget av sykdom. Hans store favoritt, nå for alltid sammen med han. Sånn supergutten alltid vil være sammen med oss…