Bursdagsgutten min

❤️ To år ❤️

07/08. I dag skulle du blitt to år. Også tre. Fire. Tjue. Femti. Så, langt der fremme, skulle vi spunnet rundt i rullestolene våre – begge to. Eller, kanskje hadde du til da bekjempet flere odds, og du var den som trillet rundt på mamma. Det begynner å synke inn nå; og savnet og lengselen etter å holde rundt deg blir større og større for hver dag som går. Alle gangene du stirret mamma rett i øynene, i en liten evighet, og smilte… de øyeblikkene tok pusten fra meg da – og de tar nesten hele meg nå. Jeg vil så gjerne oppleve dét igjen. Om så bare for en bitteliten stund. Er det så mye å be om…

I går tenkte jeg at vi måtte jo gjøre noe på bursdagen…
Så kom morgendagen. Og jeg kjente det da.
Det blir ikke så lett, det.

I dag måtte vi kaste resten av gravbukettene. Det ble helt ærlig tøffere enn forventet. Det ble vel hele denne dagen generelt. Vi fikk i hvert fall på nye, fine blomstrer, bamser og annet små dekor. Og ikke minst; ballonger. Selvfølgelig måtte vi ha opp noen ballonger der òg til i morgen.


Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Ordene stopper opp og alt er helt tomt. Jeg kunne ha skrevet en hel bok her, om Aron, men jeg klarer ikke. Det er for hardt enda. Alt for vondt. Selv om det kanskje er akkurat det jeg trenger, for å forstå at det her – det er den ene tingen jeg ikke kan gjøre noe med. Noen gang. Uansett. Nei, tenk det… To hele år. Det var bare to uker igjen. To uker. Hvor urettferdig kan det bli… En kraftig influensa har kommet over meg, men det er jammen ikke lett å hvile når hele kroppen er så rastløs. Jeg skulle liksom hatt nok å henge i nå, med en like rastløs toåring og en bursdagsfeiring å dekorere til. Det er vanskelig å legge de tankene til side, og… innse at det nå bare er meg. Selv om jeg har verdens fineste mennesker rundt meg, så kom ensomheten som en kjempebølge i kveld. Hvor enn så mange som er her, så vil det aldri kunne veie opp for gutten min som ikke er det. Og jeg har jo ikke vært helt alene på nesten fire år. Og det skremmer meg. For, hvem er egentlig jeg, da. Hvem er jeg nå.

Store, vakre gutten min. Hele to år. 👼🏼