Sommeravdelingen

Operasjonen på fredag var en suksess! Nesesonden er borte og har blitt erstattet med PEG (sonde i magen). Denne skal etter noen måneder bli skiftet til en diskré liten knapp, som egentlig ikke er stort synlig. Det var jo det vi håpet i fra starten av, at han kanskje ville få den med en gang – men men! Blir litt ekstra å ta hensyn til nå i starten da denne sonden er ganske så lang, og henger på fremsiden av magen. Men er det én ting vi har lært, så er det å ta en ting om gangen. Tenkte å komme med tips og div info i forhold til Gastrostomi i et annet innlegg, angående de tingene jeg selv skulle ønske jeg visste før jeg kom på Riksen.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Nettene her har vært beintøffe og Aron har sovet svært lite. Smertene er nok godt til stede, men mer om selve inngrepet vil jeg helst ikke utlevere her. Heldigvis har det gått veldig bra på dagtid og måltidene er nå oppe i 120 ml/t via pumpe. Nærmer oss målet allerede! Overgangen fra melk til sondemat går veldig bra nå, og bedret seg heldigvis ganske kjapt. Der var vi jammen heldige. Håper på det forblir sånn!

Om det fortsetter sånn utover dagen reiser vi nok hjemover i morgen. Om det da blir barneavdelingen i Ålesund som står for tur eller om vi får reise helt hjem er fortsatt uvisst. Har så klart veldig lyst hjem nå, man blir greit sliten av sykehus, men føler de at vi burde ta noen dager for å se hvordan det går litt i lengden så gjør vi selvsagt det. Da tror jeg kanskje vi også må ta oss en liten tur innom Neo altså, å hilse på de som jobber der 😉 Det er jammen lenge siden, gitt!

 

Så det er egentlig bare måltidene det står på nå. Jeg kom meg raskt inn i håndteringen av PEG- en og behandlingen av den – noe som heldigvis var mindre komplisert enn jeg fryktet. Soleklart krever det mer enn sonden, men jeg ser lett at det er en mye mer praktisk løsning i lengden. Det blir nok en god del rutinerte dager fremover med litt mer planlegging og tilrettelegging enn det som allerede har vært – men for nå så skal det gå fint det òg. Er det én ting jeg har lært, som tidligere nevnt, så er det jo dette med at ting faller naturlig på plass etter hvert. Heldigvis!