Ettåring i hus!

For ett år siden i dag (07/08) fikk jeg høre de ordene som kan knekke en mamma i titusen biter. Jeg hadde før første bilde av Aron på dag to på Intensiven ikke ville tatt noen, da jeg ikke syntes det sømmet seg å ta fram mobilen i sånn en sårbar situasjon. Det var før ene legen kom. “Om dokke vil ha nåken minne med Aron, då synst vi dokke bør tenke på det no…” Det føles fortsatt sårbart å dele fra den mest intense perioden, men, sånn er det og det føles ikke lenger bittert. Det er heller ufattelig, helt uvirkelig, at vi sitter her nå, ett år etter – i en hverdag jeg der inne aldri trodde vi ville se. En hverdag hver eneste lege aldri kunne forutse.

For ett år siden, ble jeg mamma til verdens sterkeste gutt.
Gratulerer så mye med dagen, lisjegollen min!

Plutselig både kom og gikk den store dagen. Arons første bursdag. Den lille babyen min, hele ett år. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette året er det raskeste jeg har opplevd. Så klart, så føles dagene lange når man står midt oppe i en aldri så lite hektisk hverdag… men, nå når jeg ser tilbake? Det føles ut som seks måneder, toppen. En plass på veien det siste året har jeg altså mista ene halvåret.

Nei, sentimentalitet kan vi ta i et annet innlegg, ellers blir dette innlegget her så alt for langt! I går feiret vi i hvert fall den store dagen sammen med nærmeste familie, med mye god både kake og mat. Tante Céline hadde baket de fineste muffinsene og vår aller godeste besta hadde laget verdens vakreste kake. Herlighet altså, min mams kan! Selv prøvde jeg meg også på en kake, men det behøver vi ikke snakke så mye om, foråsidetsånn. Glad jeg har dyktige mennesker i familien når det kommer til baking – ellers vet jeg jammen ikke hvordan feiringer og store begivenheter skulle gått rundt. Tusen takk!

Det var med andre ord en aldri så sliten gutt som stupte i seng i dag, etter en lang dag med kaker, gaver og mange nye inntrykk. Suksess, altså! Tenke seg det, at jeg plutselig satt her med en ettåring i hus… har jeg faktisk nettopp ramla halvveis ut av babyperioden? Pust, pust, pust.

Share: