En av de store gutta

”And although we stand strong, we get tired, sometimes we are barely keeping our feet planted and we fear the tide will finally defeat us and wash us away. So we reach out and hold each others hand. Because we know together we are stronger.”
— Ellen Stumbo

I dag kom de fra barnehabiliteringen med den nye sittestolen til Aron! Jeg har vært så spent på hvordan dette skulle gå, for dette med seler, være fastspent… altså, vi misliker bilsetet for en grunn 😉 Men, jøss – som denne gutten elsket den fra første stund! Som jeg nevnte på Instagram tidligere – har dere sett øyeblikket hvor noen oppdager verden på en helt ny måte? Dette var det. Superstolt gutt som fikk leke med lekene sine oppreist og sitte ved kjøkkenbordet for middagen sin sånn store gutter gjør 😊 Så mye latter og så mange smil, rett og slett herlig!

Neste nå er Innowalk, ståstativet til Aron som kommer til høsten. For dette må han være vandt med å ha på seg sko, så det blir også det nye fra og med nå – ordentlig stor-gutt-sko hver gang vi går ut! Fra nå av har vi jo sverget til strømpis og tjukke sokker, da Aron ikke er så aktiv av seg som andre i denne alderen er. Så det blir mye spennende som skjer framover!

Som tidligere nevnt er det jo en realitetssjekk alt dette her, jeg mimrer jo litt tilbake til Neo da jeg tenkte at med tiden som går, da vil alt bli mye lettere. Når han kan sitte selv, gå sine første skritt… si sine første ord – leke turbo på gulvet. Vi vet jo nå, at alt dette vil kreve mye mer for Aron. Så klart har det vært tunge stunder og tøffe tanker, men alle fremskrittene og de fine stundene med smil og latter veier så mye mer. Ingenting er en selvfølge, og det er noe vi alle må bli flinkere til å huske på i hverdagen. Ta ikke de små tingene for gitt, for når du ser tilbake på de vil de alltid ha vokst seg så mye større.

C`est la vie

I en hektisk hverdag rekker en svært sjeldent å sette seg ned for å lure på hva en nå skal ta seg til. Rutinene har gått ganske i ett, og med sondeernæringen til Aron har jeg kanskje satt flere hinder i min egen vei enn strengt tatt nødvendig. Jeg har tidligere vært ganske påpasselig til nå at jeg må være hjemme fra butikken eller turer til dét og dét klokkeslettet, for Arons måltid. Sånn kan det ikke være. Det blir hva du gjør det til, livet er akkurat her og nå – så da var det høyst på tide å finne ut andre måter å få en hverdag til å gå rundt på uten å bli låst inn i rutiner som faktisk ikke trengs.

Derfor, omtrent hver dag de siste to ukene nå, har jeg pakket stellebagen med sondesprøyter og mat – og satt gutten i vogna for lunsjen sin utendørs på trilletur. Det er så deilig å endelig kunne kjenne på den frihetsfølelsen, føle at en endelig har blitt komfortabel med endringene som har vært. Jeg har trodd i lang tid at jeg har kommet meg inn i denne hverdagen, jeg har tross alt stått i det snart ett år – men det er først nå det virkelig kjennes. Det er som det er, og det er helt greit! Dagene går rundt, matingen er ikke så rutine- innøvd lenger, treningen gir fremskritt og juli måned regner forøvrig bort. Hverdagen, dere… den er da ikke så værst 😉

Apropo trilleturer, ja! Nå har vi to nye vogner å oppdage verden med, og det gjør jo hverdagsturene enda finere 😊 Stokke Xplory har falt i veldig god smak da den er så høy og en får så fin kontakt med babyen i den. For ikke å glemme alle de praktiske løsningene og delene på den! Den andre er City Mini fra Baby Jogger – denne skal brukes på mer ulent terreng tenker jeg, på lengre turer vekk fra både biler og sentrum, da den i større folkemengder vil bli litt voldsom enda for Aron, siden den bare er framovervendt. Til nå har vi hatt Emmaljunga Polar Performance, og jeg har funnet ut at disse typiske ‘kassevognene’ ikke er noe for noen av oss. Så det var deilig med en forandring!

Kommer eget innlegg om vognene senere!

Nei, vi har hatt det fint den siste tiden. I dag har vi vasket leiligheten, fått ut noen møbler og inn med noe nytt – og i morgen (i dag, blir det vel…) kommer de med den nye sittestolen til Aron fra Barnehabiliteringen 😊 Så nå skal det nok bli fremgang på fast føde- treningen, det blir bra!