Tenner til besvær

De siste dagene (ukene…?) har ikke vært noe til stas for en liten kar. Lille Aron her har nemlig fått helt opp to tenner nede, de to øverste har kommet over halvveis – og hele fire av fire (!) hjørnetenner er på vei opp, i tillegg til en midt i mellom den ene nede og hjørnetanna. Alt på én og samme gang. Ni tenner, det – til en på knappe åtte måneder korrigert. Det sier sitt da, at formen ikke er helt på topp. Jøss, jeg vet jo bare hvor jeg holdt på å stryke med da den første visdomstanna mi var på vei. Jeg fikk forresten alle mine fire i en alder av ti – så tenner, det er det ikke mangel på her i familien. Foråsidetsånn. Så det har vært litt snufsing på gang her, smålig med feber og lite mat som vil holde seg på plass. Og mye, mye søvn. Ikke rart mammahjertet har vært litt i overkant av bekymret når denne samme gutten så og si aldri sover på dagtid til vanlig… tenk alt en kan gå glipp av 😉

Men nå er formen endelig på bedringens vei!

Med tenner på gang kommer det gjerne litt vél med spytt òg, og dessverre er ikke det så trivelig når en allerede har en nedsatt svelgefunksjon. Så vi har måtte hatt litt is i magen de siste dagene, som helsesøsteren sa, før jeg bestemte meg for å kontakte legen for to dager siden. Med litt Paracet og mindre (men hyppigere) måltid er formen nå, som sagt, mye bedre – så da slapp vi unna enda en runde på Barneavdelingen denne gangen. Gjør godt hver gang vi slipper den turen der, det skal jeg ærlig si.

 

Vektoppgangen har da med andre ord også gått sakte opp, bare 40g på to uker – hvor det bruker å ligge på 200g. Men, den har i hvert fall ikke gått ned (det har den forresten aldri gjort, ikke én eneste gang – hurra!) så vi skal ikke bli så bekymret over nettopp det akkurat nå. Dessverre har alt slimet ført til at han har fått en liten vegring for fast føde, så her har vi måttet starte helt på nytt, med to-tre skjeer om dagen, istedenfor de halve middagsglassene han før slukte omtrent uten problem. Men det går seg nok til det her også etter hvert 😊 Er ikke superhelt uten grunn, vet du!

 

Ellers fyker dagene i rekordfart, allerede juni gitt! Vi har virkelig koset oss i sola de sommerdagene som allerede har vært, så krysser jeg fingrene for at formen her blir perfekt – og det samme med været, så vi kan fortsette øvingen med å godta vogna. Ser også veldig fram til sommeren setter i gang for fullt nå, da skal Aron få oppleve sand og strand, musikk og… gitar? 😉 Og gjett om det skal bli godt å kunne ta fysioen og treningen ute i god temperatur og sol. Håper ikke været sommeren 16′ svikter nå.

Jeg gleder meg.

Share: