Bamseprodukter

I dag kom fysioterapauten til Aron på hjemmetrening med putene vi har ventet i stor spenning på! Vi har gledet oss veldig til å kunne ta disse i bruk, da de er så praktiske til mange forskjellige øvelser. Den største falt fort i god smak av både oss og Aron, da de små kulene i den gjør at han ligger godt og trygt – og setter derfor en stor stopper for strekken i nakke og rygg som ofte forekommer når han ligger flatt. I tillegg gjør den at kroppen holder seg stabilt i liggende posisjon, da Aron fortsatt er noe ustabil og ‘virrete’ uten støtte rundt sidene på kroppen. Den vil også hjelpe godt på å få armene opp så det blir lettere å få kontroll over de og gripe etter leker.

De to andre er støtteputer hvor vi skal bruke den ene under rumpa og føttene og den andre under hode og rygg. Med dette vil han få trent på å få løfte både over- og underkroppen. Denne kan også brukes på å få trent til å holde hodet og overkroppen oppe i mageleie – noe vi til nå har gått tre måneder uten etter oppfordring av fysioterapauten grunnet strekken i kroppen. Vi har sakte men sikkert startet opp igjen med det nå, og merker en enorm forskjell fra pausen uten. Og godt er det!

Dere vet… det er bittersweet dette her. Det er veldig godt å se at teamet rundt oss setter i gang tiltak så fort som det som har blitt gjort i vårt tilfelle. For dét er jeg evig takknemlig. Med en tidlig diagnose, kjapp venteprosess hos barnehabiliteringen og dyktige profesjonelle som ser Arons behov – og ikke minst våre. Vi er jammen heldige som bor i Norge med slike muligheter, for det er ingen selvfølge. Det er det virkelig ikke. Det er vel dette med å få slike hjelpemidler som også setter i gang en tankeprosess hos oss foreldre – at nå har vi bikket venteprosessen og over til det med tilrettelegging.

Det vil ikkje skje over natta, ting vil ikke komme automatisk. Det vil kreve, mye. Både trening og motivasjon. Ikke minst Tålmodighet. Vi vet nå at komplikasjonen ved fødselen etterlot seg en skade, det vi hele veien har fått høre kunne være tilfellet. Det var ikke lett å se da Aron bare var noen måneder, men nå som han nærmer seg året til sommeren har det begynt å synke inn. Vi ligger etter nå, en hel god del om vi skal være eksakt. Vi ligger etter – i forhold til aldersgruppen. Men (!) vi ligger ikke etter i forhold til Aron sin egen utvikling. Det er dét vi må huske på. Det er det jeg må huske på. Selv om pakken med de første hjelpemidlene ble en liten uforventet realitetssjekk her på stua hos oss i dag, så skal vi ta oss godt nytte av de. Nå skal det trenes!!! 😊