Uken som har gått

Dagene flyr jo av sted her i hus, og vips hadde jeg glemt at jeg hadde en blogg liggende et eller annet sted… uka som har gått har bestått av mye god, hjemmelaget mat, mange trilleturer (ettersom det er en liten gutt her som plutselig har begynt å godta den mer og mer!) familiebesøk og mange, mange smil. I går da temperaturen bikket godt over 20 grader, hvor folk vandret med både kjoler og shorts – da benyttet vi oss en fisketur nede på kaia også. Og fisk ble det, gitt! Med sånn en varme kunne Aron sitte fint oppreist i sportsdelen å se alt som foregikk, og han var i strålende humør hele veien! Håper på flere slike mai- dager ☀️

Apropo smil, ja! Aron her smiler og plutrer som bare det om dagene, og det er så godt å se! Tenk at vi gikk i fra total stillhet – til verdens fineste latter. Lydene kommer det bare mer og mer av med andre ord, og på selve ni- månedersdagen, med litt hjelp, så viste han for første gang interresse for å snu seg over på magen (!)

Hovedgrunnen til hvorfor det blir vanskelig å snu seg selv rundt ligger nok i armene, hvor han fortsatt er svært hypoton – men vi merker det har kommet mye styrke i dem i forhold til det som en gang var. I tillegg har han fått en enorm styrke i selve ryggen, så når vi nå kiler han på brystkassa for å stimulere bevegelsene i armene, i halvveis sittende posisjon, kommer han seg noen par cm opp fra puten med ryggen. Så det er ikke noe å si på den! Det vil nok si at det som holder igjen Aron for å sitte mer selvstendig oppreist, det er nok dessverre selve nakken. Det er ikke til å legge skjul på at hodekontrollen er svært minimal i forhold til alderen, men vi må huske på at én gang i tiden bevegde ikke denne gutten en eneste muskel. Fremgangen er fortsatt helt enorm, så treningen står vi godt på med hver en eneste dag. Her skal det styrkes det som kan!

Ellers har jo Aron nå bikket ni måneder, syv korrigert. Han har fått opp to tenner nede, og har to til på vei! Siste kontroll forrige uke var vekten 7750g og han har strekt seg til 68,5 cm. Som nevnt har det kommet enormt mange lyder bare den siste uka, og smilene kommer mer og mer på egenhånd, uten oppfordring og stimulering fra vår side! Aron har alltid vært svært sensitiv til andre mennesker, dette har den siste måneden avtatt veldig – og blitt erstattet med en stor nysgjerrighet 😉 Både jeg og pappaen kommer fra familie med hund, noe som plutselig har blitt mye mer spennende – hvor han nå strekker ut armene når de kommer mot han. Det vil si at armene har fått litt mer bevisste bevegelser i seg den siste tiden. Ting begynner å skje her nå, med andre ord.

Share: