Food diary

Siden Aron er et prematurt barn har det hele veien, siden vi fikk klarsignal for det den 05/01, vært viktig å gi smaksprøver ettersom faren for spisevegring er så stor for denne gruppen. Litt mer utsatt har jo gutten vår vært for nettopp det, da dette med mat har vært en liten kamp fra aller første start. Vi kunne foreksempel lett bruke opp til to timer på en flaske med 60-70 ml. Grunnet hypotoni klarte Aron aldri å suge fra flasken og grunnet svelgeparese ble alt tyntflytende aspirert til lungene. Derfor ble det sonde igjen den 12/01, etter tre måneder uten. Og nå, grunnet den, har det blitt ekstra viktig å få inn faste måltider for fast føde, for å opprettholde et forhold til mat til tross for sondeernæring.

Vi visste aldri om Aron noen gang ville klare å spise fast føde, det var aldri en selvfølge for det grunnet den nedsatte funksjonen i munn/ svelg. Så, den vente prosessen har vært veldig tøff. Vi har grublet og tenkt, for hva om… Den første skeia – den lå det jammen mye håp i.


Så… dere kan tro vi ble godt sjokkerte da gutten her for noen dager siden slukte i seg et halvt glass på 195g m/ Spaghetti. Det samme gjorde vi i dag med Laksegryten! Viktig: alt må være fra Nestle, ellers er det visst fysj 😉 Nok en gang overrasket han både oss, helsesøster og Spiseteamet som jobber med oss. Dette har hittil, uten tvil, vært det både vi og legene har vært mest spent på. Og han seiret – med glans.

Den kjente boka som følger oss hvor enn vi går 😉 Her har vi fra aller første dagen vi kom hjem notert hvert måltid, hvor mange ml pr måltid, våte bleier, vektoppgang, … alt. Den har alt. Den gir en trygghet for oss.

Så det ser ut til at problemet ligger ved tyntflytende drikke, som melk, og det er hvordan og hvorfor- som er grunnen til vi skal på Riksen i slutten av denne måneden, i tillegg til innleggelse av PEG. (Knapp i magen) Kjenner jeg gruer meg til selve narkosen, men det går nok helt fint det òg. Det skal i hvert fall bli godt å få bort sonden, for vi merker den plager veldig. Skjønte det for endte gang da det ble så stille her en dag og kunne finne lille mini med sonden godt plassert i hånda – med det blideste fjeset vi har sett… 😉 Så får vi fortsette å øve med fast føde, for det er det som da blir avgjørende om PEG’en kommer til å bli en permanent eller midlertidig løsning etter hvert som tiden går.

Share: