Days like these

For en herlig dag! I dag startet vi dagen med en ganske så fin trilletur, med en liten en som bare blir mer og mer komfortabel med vogna. Veien hit har jammen ikke vært bare-bare. Etter å ha lest om flere tilfeller av foreldre med premature barn så har jeg skjønt at dette med vogn for mange av oss ofte er en liten kamp i seg selv. De er jo gjerne mer sårbare enn andre barn, og trenger derav sin lille, ekstra trygghet. For oss har denne prosessen vært veldig tøff, spesielt da Aron heller ikke kan ligge flatt, hverken i den eller generelt. Men, etter at ryggstøtten kunne bli tatt i bruk har det blitt et helt annet kapittel for oss – og dét er godt! Vi har fortsatt et stykke igjen, men det kommer seg, sakte men sikkert.

Og det som er enda bedre er at vi nå har nådd tidspunktet hvor vi egentlig kan ta med oss Aron hvor vi enn måtte føle for – med visse forhåndsregler, selvfølgelig. Vi prøver fortsatt bevist å unngå større folkemengder så godt det lar seg gjøre, for en liten influensa, en liten bakterie, det er så mye større enn bare det for akkurat oss. Men, bare det å kunne dra utenfor husets fire vegger er så utrolig deilig. Spesielt når været er som det har vært i dag! Så da tok vi like så godt turen på kafé også – Aron’s første, etter 8 måneder. Det er jammen ikke verst 😉 Nei, i dag har vi virkelig koset oss! Åh, som jeg håper vi har flere dager som dette i vente ☀️